søndag 16. september 2012

landsbytur

Her om dagen var jeg og en gjeng på landsby tur for å besøke familien til en mann som heter Made. Han jobber på hotellet vi bor på og svarer på alt vi har å spørre om. Vi dro tidlig på morgenen og kjørte en stund og fikk se ganske mye nytt. Jeg blir rett imponert over kreativiteten de har ved å bruke det de har. Balineserne er som sagt ikke særlig kjent for å ha mye penger og det vises svært godt ute på landsbyene. De bor sammen med familiene sine i et hjem med flere hus, et familietempel og kanskje en grisebinge og et hønsehus. De fleste hjem har en grisebinge, for babi guling (Altså; gris) er ganske populært og spise her nede. Jeg har ikke smakt det enda, men det blir nok en dag det også. 



Landskapsbilde av en åker full av korn og dekorasjoner med tau og plastikk. 


Jeg og Silje som poserer med sarongen på. 


Her er gjengen jeg dro sammen med og niesen til Made. 



Svigersøsteren til Made og meg i landsbytempelet.


landskapet



Sermonien vi var på er en av de største sermoniene i Bali. Det er flere tempel man kan be på og i mellom dem er det masse småbutikker der de selger mat, og noen boder selger alt fra klær til kosedyr.


Markedet

Se, pappa! Det er kuer her. 



                    Ser man dette utenfor et hjem er det et                      
             symbok på at det bor en hinduistisk familie der. 


En café


Ute å vandrer til neste tempel


Nesten som å se 17. Mai - toget hjemme.

mandag 3. september 2012

det onde mot det gode

I går var det på med sarongen igjen, og vi dro på en sermoni som heter Barong. Det var noen som jobber på Gateway College som anbefalte oss å dra på Barongsermonien. Vi skulle få se en underholdning vi aldri hadde sett maken til. Vi skulle få se mennesker i transe. 

Vi fikk vite hva det skulle handle om og litt om hva som kom til å skje, men likevell visste vi ikke helt hva vi gikk til. Ikke før vi fikk se det med egne øyne. Sermonien handlet om kampen mellom det gode og det onde. Yin-Yang. Jeg vil ikke kommentere hvordan kampen ender, men jeg legger ut bilder som jeg tok under sermonien. Det var helt vanvittig sprøtt. Haka hang så lang den var og jeg skjønte lite av hva det var som skjedde. Kulturen her er noe helt spesielt. Noe helt annerledes enn kulturen hjemme i Norge, og det gjør meg utrolig nysjerrig at jeg ikke forstår.