only you can stop you: 2012

Tidlig på lørdagsmorgen dro Madeleine, Jonas (driftsleder på Gateway College, Bali) og Susie (fra indoreiser) til Jakarta for å ha møte med en organisasjon om et mulig samarbeid. Organisasjonen hjelper de fattige familiene med å bedre mulighetene for barna. De har muligheten til å gå på skole for å utvikle kunnskaper og ferdigheter som å lese, skrive og tegne.

Det som falt i smak hos denne organisasjonen var at den ikke jobber for å gi ut penger til familier, men de gir barn muligheten til å gå på skolen. De får en mulighet til å komme seg bort fra slummen (en langsiktig plan). De lærer at det er hardt å jobbe seg oppover, hardt å jobbe for å tjene nok penger til bosted, strøm, mat og klær. De må lære seg og prioritere riktig om de skal få suksess. Hadde vi gitt penger som gikk rett i lomma, så hadde nok ikke pengene gått til noe fornuftig. Vi samler ikke inn penger for å gi de et fjernsyn. Vi samler inn penger for å bedre mulighetene, bygge skoler eller bibliotek.

Da vi kom til slummen ble vi guidet gjennom området av to kjente som er med i organisasjonen. Det første jeg husker jeg la merke til var et lager med søppel. Det var en helt forferdelig lukt som slo i mot oss, og dette var det de jobbet med. De sorterer papp og plast for å samle inn penger. De bruker ikke store maskiner til sorteringen, men sin egen kropp og styrke.

Uansett hvor forferdelig områdene var, så kunne jeg ikke la vær å smile. Barna var så herlige. De smilte fra øre til øre og kom gjerne bort for å hilse på oss. Da vi kom til bygget vi skulle møte organsisasjonen, viste det seg at vi var i en barnehage (som vi kaller det i Norge). Da vi kom inn ble vi omringet av barn som holdt frem hånden og skulle hilse på oss.

Da undervisningen begynte satt alle barna på gulvet helt stille. Etterhvert så begynte de å synge og en og en gikk og dro oss opp til læreren. Da skulle vi lære sanger av de, men det endte med at vi bare gjorde bevegelsene og var godt fornøyd med det. Etter de hadde lært oss en sang, var det vår tur til å lære bort en sang til de. Da ble det "Hodet, skulder, kne og tå, kne og tå" i alle slags tempo. Etter syngingen var det ned på gulvet igjen og tegne. Og alle ble meget konsentrerte. Det var rart å se på forskjellene på fargingen. Noen var svært dyster i fargevalget, og noen var veldig munter. Som kulturpsykologistudent var det meget interessant å se hvordan de tegner. De tegner fisk og sjø. I Norge tegner vi rundball, fjell og fjord.

De var en kjempe morsom dag sammen med de søte barna, og når barna hadde dratt. Var det møte sammen med organisasjonen. Etter møte ble vi guidet i området, og vi fikk virkelig se de værste sidene. Da vi skulle tilbake til flyplassen stoppet vi innom et kjøpesenter. Å se den store kontrasten fra rik og fattig var overveldende.